Slik fungerer det

I eIDAS-begrepene gjelder kravene blant annet entydig tilknytning til personen, muligheten til å identifisere signataren og at dataene for å lage signaturen med høy grad av tillit kan brukes utelukkende under signatarens egen kontroll. Signaturen skal også være knyttet til innholdet slik at senere endringer kan oppdages. Det er den samlede løsningen som må vurderes, ikke bare hvilken innloggingsapp som vises på skjermen.

Et praktisk eksempel

En virksomhet skal anskaffe signering av leverandøravtaler. Den ber ikke bare om navnet på e-ID-en, men om en beskrivelse av identifisering, signeringsnøkler, dokumentversjon og validering. En praktisk prøve kan omfatte å åpne den ferdige avtalen og kontrollere hvordan en endring eller et ugyldig sertifikat vises til mottakeren. Bevisene bør kunne forstås etter at signeringsøyeblikket er over.

Viktige forskjeller

En avansert signatur er ikke automatisk en kvalifisert signatur. Det kvalifiserte nivået har ytterligere krav til blant annet sertifikat og signaturfremstillingsenhet. En kjent identifikasjonsmetode klassifiserer heller ikke alle integrasjoner likt. Vurderingen må gjelde den konkrete signeringsprosessen og aktuell rettslig sammenheng. Ved bruk i Norge må norsk gjennomføring undersøkes, i stedet for å anta at ethvert nytt EU-krav gjelder på samme tidspunkt.

Kilder

  1. Europakommisjonen: eSignature FAQ Kontrollert
  2. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Elektroniske tillitstjenester Kontrollert

Forklaringene er utarbeidet med AI-støtte og bygger på de oppgitte kildene.