Slik fungerer det

Identiteten kan bestå av et internt kundenummer, et navn og opplysninger som en betrodd aktør har kontrollert. Alt trenger ikke deles ved hvert besøk. Hva tjenesten trenger å vite, avhenger av oppgaven: et nyhetsbrev kan trenge en e-postadresse, mens en sensitiv endring kan kreve en sterkere kontroll. Identiteten er dermed mer enn selve innloggingsmetoden.

Et praktisk eksempel

Tenk deg en nettbutikk med medlemspriser. Kundekontoen har et nummer, et lagret leveringsvalg og en medlemsstatus. Når kunden logger inn, finner butikken riktig konto. Hvis kunden også må bevise et aldersvilkår, kan kontrollen gi en ekstra attributt. Butikken bør skille mellom opplysninger kunden har skrevet selv, og opplysninger som faktisk er verifisert.

Viktige forskjeller

En digital identitet er ikke nødvendigvis en bekreftet identitet fra den fysiske verden. Et pseudonym kan fungere godt når tjenesten ikke trenger personens fulle navn. Identifikasjon angir hvilken identitet som brukes, verifisering undersøker bevis for en påstand, og autentisering kontrollerer et innloggingsmiddel. For virksomheten er det mer nyttig å velge riktige bevis for formålet enn å samle flest mulig identitetsopplysninger.

Kilder

  1. W3C: Decentralized Identifiers (DIDs) v1.0 Kontrollert
  2. NIST: Digital Identity Guidelines Kontrollert

Forklaringene er utarbeidet med AI-støtte og bygger på de oppgitte kildene.